Skogslandskapet høyt oppe i Åsmarka har skapt et endringsrom for Margrethe Hauglies tilnærming til maleriet. Seks år i dette maleriske landskapet, har flyttet fokuset på hva hun ønsker å male.
May-Britt Bjørlo Henriksen
Høyt oppe i lia åpner høstlandskapet seg, og et vakkert småbruk åpenbarer seg. Sauer breker i innhengningen ved låven og en gjeterhund ønsker umiddelbart oppmerksomhet fra alle gjester.
Utsikten er upåklagelig, og et variert kulturlandskap innbyr til refleksjon og sansning.
Hauglie forteller at hun opplevde en fornyelse i sitt arbeid som maler da hun flyttet til Åsmarka.
- Jeg hadde ikke funnet vegen til å male landskap før. Da jeg kom hit ble alt så overveldende at jeg bare måtte, sier Margrethe Hauglie.
De siste fire årene har hun viet seg til å male landskap. Ulike landskap fra store fjellandskap til nærbilder av trær og andre vekster. Bilder hun kaller; etterbilder, malerier hvor hun leter etter essensen av det som er der når landskapet gjenoppstår i henne.
Avstemte farger i hvert bilde gir et gjenkjennbart uttrykk. Selv om hun hun har utviklet en egen signatur, anskueliggjort gjennom måten hun bruker fargene på, er hvert bilde forskjellig. Hun fanger variasjonen i de forskjellige landskapene ved sin bevisste bruk av lys og rom.
Vender blikket ut
Med oljemaling på lerret sier Hauglie at hun prøver å fange lyset, og de farger og rom naturen byr på. Noe hun tenker symbolsk kan representere de forskjellige sinnstilstander.
Fra en tidligere introspektiv vinkling på maleriet, hvor hun i hovedsak malte kvinneskikkelser, har hun blitt inspirert av, eller kanskje latt seg invitere av landskapet til å vende blikket ut mot en dypere tilstedeværelse i det som finnes rundt henne.
Hun har i mange år levd og arbeidet tilbaketrukket i skogen, også før hun flyttet til Åsgrenda. Men den stillheten, fargene og skjønnheten i det varierte landskapet på småbruket, et landskap hvor selv stillheten blir intens, har endret henne grunnleggende.
- Bildene er en blanding av erindring, drøm og virkelighet, de er et sted å gå til - et endringsrom, sier hun.
I den skapelsesprosessen ønsker hun å undersøke hvordan det indre landskapet påvirkes av det ytre og omvendt. Spørsmål som; Hvordan endres minner, og hva blir igjen av ytre og indre bilder ettersom tiden går, er noen av spørsmålene hun prøver å utforske.
Endring
Hauglie har nettopp forberedt ei utstilling på 60 malerier, som ble avlyst, så hun forteller at det sjelden passer så bra som det gjorde nå å få en forespørsel om å stille ut fra et galleri.
- Da Pirjo Mursu fra Galleri EKG tok kontakt hadde jeg nettopp fått vite at galleriet jeg hadde forberedt 60 malerier til skulle legges ned, og utstillingen dermed ble avlyst. Nå i oktober skal jeg ha ei utstilling, Landskapsminner, i Galleri EKG samtidig som Veronica Lund viser sin utstilling, Uvirkelig syn, holding on.
Neste år er det 50 år siden Festspillene i Elverum ble startet, og Haugli har takket ja til å være Galleri EKGs festspillutstiller.
Når Hauglie tar opp penselen er det en måte å bearbeide inntrykk på.
- Da blir jeg samtidig kjent med meg selv. Det er et endringsarbeid, sier hun.
En av hennes grunnleggende refleksjoner er at vi, menneskene, er i endring, så vel som at naturen er i endring.
- Vi blir påvirket av våre omgivelser og landskapet vi lever i, sier hun i en kunstnerisk erklæring.
Margrethe Hauglie er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Statens Kunstakademi, Høgskolen i Oslo. Hun har mottatt bl.a. Thomas Fjernlys Minnestipend, BKS materialstipend, Statens reise- eller studiestipend. Hun har hatt flere separatutstillinger og deltatt i flere Gruppe- og Kollektivutstillinger. Hun har blitt antatt på Østlandsutstillingen, og undervist i flere år på Asker Kunstskole.