Elisabet Norseng har aldri klart å komme seg helt bort fra akvarellens egenart, selv når hun arbeider i et utall andre materialer.
I prosessen frem mot utstillingen «Luft» har Elisabet Norseng arbeidet med å overføre litt av akvarellens letthet inn i oljemaleriet. Som festspillutstiller i Galleri EKG viser hun 18 nye akvareller og tretten oljemalerier i to saler.
Utstillingen som vi finner på Festspillene i Elverums program, åpner lørdag 5. august kl. 13.00. Med fremføring av et verk av Norsengs ektemann, den prisbelønte samtidskomponisten Sven Lyder Kahrs. Komposisjonen «The underside of the leaf» framføres av Kari Rønnekleiv (fiolin) og Kaja Aadne Thoresen (cello).
Tid og rom
I sine verker søker Norseng å få frem det umiddelbare enten hun arbeider med maleri, fotografi, video eller arbeider på papir. En assosiativ lekenhet inviterer til et stort tolkningsrom. Hvor små indikasjoner eller en abstrakt form kan lokke frem et konkret bilde hos betrakteren. - Oljen har en egen patina, så utfordringen er hvordan kan jeg bruke den patinaen og allikevel få til den lettheten jeg søker, sier hun.
Norseng er slett ikke fremmed for å bruke oljemaleriet som sin uttrykksform, men hun har i en tid vært fengslet av akvarellens intensitet.
Gjennom skiftninger i lys og tid prøver Norseng å fortelle om noe som opptar henne. - Jeg har en tråd i det jeg lager. Du kan si at jeg jobber veldig prosessuelt. Det er masse tid i skiftninger og lyset. Jeg bruker ganske lang tid på å lage bildene, sier Norseng. Så lenge hun klarer å bruke patinaen i oljemaling til å skape disse lysvirkningene synes hun det det greit, men får hun det ikke til så holder det ikke vann for henne. Fokuset på det prosessuelle gjør at det hun vil med maleriet finner sin form som en del av prosessen. - Det gjelder både akvarell og oljemaleriene,
sier kunstneren som lar seg inspirere av øyeblikket.
Øyeblikket
At hun i flere år har bodd i Roma, hvor hun blant annet var tilsynsførende kunstner på Skandinavisk forening (Directrice Circolo Scandinavo) i to og et halvt år, og i Paris, i byen hun tenker er Europas hovedstad, i 20 år. Dette er selvfølgelig med i erfaringsgrunnlaget, men det er øyeblikket, og det å se fremover som har betydning i de bildene hun maler.
• Det gjør at jeg hele tiden prøver å male noe nytt, jeg går alltid fremover, sier Norseng. Det er nå rundt sju år siden hun og ektemannen fant veien tilbake til Norge, og valgte å bygge på Hamar. Området hvor hennes fars familie har røtter. Etter en 10-årsperiode med byggesøknader fikk de endelig bygget et hus med både atelier til Elisabet og til ektemannen. Da de gjorde det forsikret de seg om at arbeidsstedet ble liggende på hver sin side av huset slik at de begge får ro i sine kreative prosesser.
Cato Bødker på Oslo tegne- og maleskole var Elisabet Norsengs første lærer - som en kuriositet nevner Norseng at han også var læreren til Bjarne Melgaard. Så hospiterte hun på Statens kunstakademi under Borge Berg og Ingrid Sitter. I matriallære hadde hun Jørn Nilsen. Øyvind Åstein og Magne Austad i form og farge.