Ett år er gått siden Mona Grønstad og Morten Gran ryddet bort andre sosiale kunst-engasjement, og satset fulltid som kunstnere. Nå har de laget bilder sammen til sin første fellesutstilling.
May-Britt Bjørlo Henriksen
Nordisk Poesifestival starter på Hamar torsdag 9. mars. I løpet av festivalen skjer det mye rundt om i byen i de påfølgende dagene. Lørdag 11. mars åpner poesifestivalens kunstneriske leder, Kjersti Bronken Senderud, Galleri EKGs poesifestival-utstilling med opplesning fra sin siste bok, lyrikksamlingen Min vrengte kimono utgitt nå i 2023.
Mona Grønstad og Morten Gran er Galleri EKGs poesifestival-kunstnere. Mona Grønstad vil også vise noen av sine akvareller og tegninger, mens Morten Gran i tillegg til fellesbildene viser noen av sine skulpturer i tre.
Uvant kombinasjon
Tresnitt har vært en del av begges kunstnerskap i mange år. Det spesielle med denne utstillingen er at dette er første gang de arbeider på hverandres bilder. Ikke bare samarbeider de om å lage tresnitt, men kombinasjonen akvarell og tresnitt gir en spesiell atmosfære i noen av bildene.
- Vi fant ut at vi ville prøve å lage tresnitt sammen. Tresnitt etter Edvard Munchs metode, hvor man skjærer ut og setter sammen treplatene etter en puslespill-tanke, sier Grønstad.
Det å arbeide frem disse bildene har vært en interessant opplevelse for kunstnerparet som til daglig røkter hver sin kunstnerkarriere, når de ikke arrangerer også den årlige kunstfestivalen KunstaRena på Rena.
Kunstnerparet som til daglig bor både på Rena og i Ski, har menneskets forhold til dyr, og hvordan vi forholder oss til naturen, som tema for utstillingen i Galleri EKG.
- Å få en mulighet til å jobbe heltid med kunst, uten å måtte bryte av for å planlegge undervisning i neste uke er veldig fint. Det at vi nå kan drive med kunst på heltid, og at vi kan vise vår profesjonalitet i arbeidet, gjør at vi også lettere kan arbeide fram en rød tråd i bildene, sier Grønstad.
Sitter i ryggmargen
- Dette forholdet til naturen sitter i ryggmargen vår. Kanskje blir den magien som oppstår mellom mennesket og natur mer og mer tydelig etter hvert som årene går, sier Grønstad.
Grønstad synes at skulpturene til Morten Gran passer veldig bra som kommentarer til akvarellene sine. At de blir en videreføring uten at de blir helt like.
Det var et essay i Morgenbladet (nr 48/2022) av professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, Arne Johan Vetlesen, som inspirerte til videre refleksjon rundt temaet i det arbeidet de allerede hadde startet med til utstillingen.
- Når man jobber med kunst på denne måten er man veldig vár for ting som skjer rundt en. Plutselig fikk vi se en artikkel om at på Rena er det ei elv som renner gjennom området til forsvaret,Ygla, den ligger rett ved siden av flyplassen. Der fins det fisk og levende vesener, sier Grønstad.
Rundt en slik flyplass har det nå kommet regler om at det skal være en sone fri for bl.a. elver, og forsvaret setter hardt mot hardt og sier at det skal flytte elva.
- Lokalt er det en liten naturkatastrofe. Hva skje med fisk og andre levende vesen, det synes vi er interessant. Men det er ingen politisk protest vi lager, sier Grønstad
Færre ville dyr
- Det er de ville dyrene som gjør oss til mennesker. Vi tror jo det er så mange ville dyr i verden, sier Gran.
I prosessen med bildene til utstillinga oppdaget de det at det ikke stemmer.
- Det er under seks prosent av biomassen på jorda som er vill. 60% av dyrene bruker vi mennesker som husdyr. Det vi er opptatt av i denne sammenhengen er den lille prosenten som får disse møtene med villdyrene. Dyrene blir på en måte litt mennesker når vi ser på dem. Ofte når vi ser på dem har de menneskelige trekk, sier han.
Et sitat fra Vetlesens essay i Morgenbladet (48/2023) som Gran og Grønstad bet seg merke i, og har jobbet med i prosessen, er; «... de dyrene som fremfor alt gjør oss til mennesker er de som har levd uten nevneverdig kontakt med oss, og uten behov for oss».
Både Mona Grønstad og Morten Gran har hatt utstilling i Galleri EKG tidligere.